| Nedlastbare filer: |  |  |
| Kildekode |
Innledning til Fjeldfuglen
TILBLIVELSE
I 1859, trolig omtrent samtidig med at Fredkulla ble antatt, tok Ibsen til å arbeide med Alfhild-temaet igjen, det stoffet han hadde begynt på i 1850 med tittelen Rypen i Justedal, og som i 1856 ble brukt i Olaf Liljekrans. Denne tredje gangen ville han bruke det i en opera. En romantisk opera ville kanskje gi et mer treffende uttrykk til de folkevisestemningene som han ikke hadde hatt suksess med i Olaf Liljekrans. Verkets tittel var først tenkt å være Alfhild, men den ble endret til Fjeldfuglen, jf. overstrykningen på tittelbladet, se faksimile på s. xx.
For Ibsen var det nå viktig snarest å finne en komponist han kunne samarbeide med. I Bergen hadde den tsjekkisk-fødte kantoren og orkesterlederen Ferdinand Giovanni Schediwy stått for scenemusikken både til Gildet paa Solhoug og Olaf Liljekrans, men denne gangen gjaldt det et større musikalsk prosjekt. Den som i tiden omkring 1860 var alment ansett som den fremste komponisten i landet, var Halfdan Kjerulf, men han hadde aldri våget seg i kast med noe større orkesterverk, og det kan være en grunn til at Ibsen ikke gikk til ham. Det var nok det innsendte verket Fredkulla som gjorde at han valgte å henvende seg til Trondheims-komponisten M.A. Udbye. Brevet er datert 18. juli 1861:
Indlagt tager jeg mig den Frihed at sende Dem de første Scener af en Operatext med Forespørgsel om hvorvidt De skulde være villig til at komponere Musiken. Da Deres Navn som Komponist har en bedre Klang end nogen Andens hertillands vilde det være mig en Ære og en sikker Borgen for Stykkets Lykke ifald De vilde indgaa herpaa. Jeg venter med Længsel nogle Linjer fra Dem i denne Sag. Resten af Manuscriptet kan snart sendes.
ærbødigst
Henr: Ibsen
(HIS 12)
I et notat på baksiden av det manuskriptet Udbye hadde mottatt fra Ibsen, skriver komponisten at hans svar til Ibsen var imøtekommende; han ville ta fatt på arbeidet så snart han fikk fortsettelsen. Imidlertid kom det ikke noe mer operatekst fra Ibsen. Et års tid etter den første kontakten fikk Udbye en hilsen fra Ibsen gjennom skuespiller Andreas Isachsen, med spørsmål om hvor langt han var kommet med arbeidet. På sangerfesten i Bergen i 1863 deltok både Udbye og Ibsen, og komponisten benyttet anledningen til å spørre forfatteren om når han kunne vente resten av manuskriptet.
Han var da efter, hvad han sagde, kommet til det Resultat, at Emnet, han havde valgt, ikke egnede sig for en Opera, hvilket jeg efter Begyndelsen til den leverede Tekst at dømme fandt mig opfordret til meget at beklage for min Del. (UBiT Ms. 504, 4°)
Av Udbyes notat går det frem at han har oppfattet omfanget av det planlagte verket som én akt, mens Jæger mener at Ibsen kan ha tenkt på tre akter.
Hvorfor ble prosjektet oppgitt? Henrik Jæger forklarer henleggelsen med at Ibsen gradvis tapte interessen for motivet, den unge pikens gang fra ensomheten i fjellet til fellesskapet i bygdesamfunnet. Det var blitt større forlokkelse i å føre heltene sine den motsatte veien, fra dalen til høyfjellet, hvor det er frihet: «Det interesserede ham ikke længer at lade et konstrueret Naturbarn komme i Konflikt med Samfundet; det var den udviklede og fuldt bevidste Personligheds Kamp med det og Løsrivelse fra det, som optog ham»
(Jæger 1891, 363).
Andre og mer praktiske grunner kan også tenkes. Det faktum at teaterets planer for Fredkulla ikke kunne realiseres, var ikke oppmuntrende for den som hadde noe tilsvarende i tankene. Ibsen var nok klar over at en operaproduksjon i utgangspunktet krever større ressurser enn et skuespill. En annen og trolig viktigere grunn kan være at årene omkring 1860 var en økonomisk vanskelig periode i Ibsens liv, og at han derfor ikke kunne bruke mye tid på litterært arbeid som hadde lange utsikter med å gi gevinst.
